Fagfokus

Fagstab

På dagsenteret har vi en fagstab bestående av assisterende institusjonssjef, fysioterapeut og faglig veileder fra hver dagsenteravdeling. Fagstaben har fagstabsmøte annenhver uke. Ved behov har fagstaben et utvidet fagstabsmøte hvor representanter fra boligene og dagsenter blir innkalt.

Intensjonen med fagstaben er: faglig kompetanseutvikling og kompetanseutveksling. Fagstaben kan ha oppgaver som for eksempel utføre forberedende saksbehandling for eller i samarbeid med ledelsen. Fagstaben har ansvar for organisering av intern undervisning.

Fagguide

Fagstaben har utarbeidet en fagguide som skal fungere som et faglig verktøy i det daglige arbeid. I fagguiden står bl.a. info om målrettet miljøarbeid, oversikt over lover vi forholder oss til, retningslinjer for hvordan lage miljøperm, aktivitetsbeskrivelser og rutiner for oppbevaring av brukeropplysninger m.m.. På denne måten sikrer en at en jobber innenfor samme rammer på de forskjellige avdelingene og dermed er et kjent verktøy for alle ansatte.

Temakveld

Ekstern temakveld: Hvert år holdes 3 eksterne temakvelder i samarbeid med Ragna Ringdals dagsenter og Radarveien dagsenter. Aktuelle fagtemaer for vårt daglige arbeid blir tatt opp. Intern temakveld: Vi har interne temakvelder ved behov. Tema: Aktuelle fagtemaer blir tatt opp, eks. Fagguide, Lost kap.4A, utfordrende atferd, medisinsk info (medikamenthåndtering, forskjellige diagnoser...) Temakvelder er et av tilbudene for kompetanseheving for personalet.

Kurs/fagmøter

Det holdes ulike møter på avdelingene. Møtene er et ledd i å kvalitetssikre dagtilbudet vi gir til den enkelte bruker og i å øke / vedlikeholde personalets kompetanse i det daglige arbeid. På møtene sørger vi for at behov for oppfølging, veiledning og informasjon om evt. endringer i brukernes tjenestetilbud blir ivaretatt. Kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring ser vi på som viktig.

Planleggingsdager

Dagsenteret har 4 planleggingsdager i året. Faste ting er ukeplansarbeid på høsten, årsevaluering på våren og førstehjelp / brannkurs m. øvelse annet hvert år. Ellers varierer det hvilke temaene som tas opp.

Aktiv læring

Aktiv læring er betegnelsen på en pedagogisk metode som går ut på at eleven, uansett alder, lærer seg å forstå verden og håndtere den gjennom sine egne aktiviteter oftere enn gjennom trening og undervisning.
Dette gjelder særlig mennesker som ennå ikke har utviklet seg til 3-4 års nivå.
Dr. Lilli Nielsen har utviklet metoden. Hun har sett behovet for hjelpemidler som Hopsadrakten, Det lille rommet, Kvadraten, Støttebenken, Posisjonsplater, Ekkolydspannet med mer.
Filosofien bak metoden: «Ethvert menneske kan lære seg noe. Mennesket lærer seg fra sin egen aktivitet i de omgivelser det oppholder seg. Læring forekommer hvis og når forholdene er gunstige» Lilli Nielsen

Aktiv læring

Fysioterapiavdelingen

Holmenkollen Dagsenter har en egen fysioterapiavdeling som har ansvaret for alle 3 avdelingene. Det legges mye vekt på fysisk trening og stimulering. Vi har blant annet ridning, svømming/vanntilvenning, gruppeaktiviteter i gymsal og ellers individuell tilpasset fysisk trening.

Bryterstyring

Bryterstyring

Ved å tilrettelegge en aktivitet med bryterstyring kan brukeren påvirke omgivelsene på en enkel og direkte måte. Bryteren kan brukes til å styre musikk, batteridrevne leker eller andre ting som brukeren har interesse for. Ved å benytte en bryter kan brukeren få erfaring med å kunne påvirke sine omgivelser.

Hensikten med å bruke en bryter kan være:

Bryterstyring er ikke et mål i seg selv. Derimot kan bryterstyring være et middel til å oppnå andre mål. Når man tilrettelegger en aktivitet ved hjelp av brytere må man alltid ta utgangspunkt i brukerens interesser.

Bryteren kan også benyttes som et hjelpemiddel for mennesker med funksjonshemninger. For eksempel kan bryteren styre en datamaskin som brukes til kommunikasjon.
Ved hjelp av talebrytere blir det mulig å delta i ulike aktiviteter for brukere som ikke selv kan snakke. Bare personalets kreativitet setter grenser for hvordan brytere kan brukes i aktiviteter.

Kommunikasjon

Ved Holmenkollen dagsenter og boliger har mange av brukerne språk - og kommunikasjonsvansker. Det arbeides kontinuerlig for å opprettholde og / eller utvikle kommunikasjonen rundt den enkelte bruker i form av alternativ og supplerende kommunikasjon. Det brukes forskjellige kommunikasjonssystemer som for eksempel pictogram, bliss, PCS (Picture Communication System), fotografier, ordbilder, tegn til tale, tegnspråk og konkreter. Noen brukere har kommunikasjonshjelpemidler som for eksempel peketavle, VMK (visuelt manipulativt kommunikasjonsystem), rolltalk og lightwriter.

Sorg og tapsopplevelser

Sorg

Sorg og tapsopplevelser er en del av livet som må tas på alvor. Det kan være en utfordring å la mennesker med utviklingshemming få delta i egne sorg- og tapsopplevelser. Stiftelsen Holmenkollen Dagsenter og Boliger har bred erfaring i forbindelse med sorgarbeid og hvordan det praktisk kan tilrettelegges.
Ved stiftelsen er det gjennomført et studie av sorg- og tapsopplevelser hos mennesker med utviklingshemming. Her beskrives konkrete tiltak som kan gjøres for den det gjelder, forslag til beredskapsplaner og brukerorienterte hjelpemidler.
Stiftelsen tilbyr sorgsamtaler og praktisk hjelp ved dødsfall i samråd med integreringsprest i Oslo Bispedømme.

Taktil stimulering

Taktil stimulering defineres som en sansemotorisk trening. Det er en metode for berøring i daglig omsorg, og trening for å opprettholde god helse og livskvalitet.
Metoden anbefales for blant annet å: